Bare vent

Eg har grua meg te dette innlegge lenge. Men de e ittelyst å må skrivas.

Eg hadde trunå i år. Verkeligt. Eg gleda meg te ny start i August, drømte om nye store øyeblikk.
Me sko på beinå, i kvide å blå draktar sko me ENDELIGT ta stege opp, heilt opp, der me burde ha vore for lenge si.

Men de va før høste sette inn. dagane gjekk, dagane blei te veger. Å i skrivande stund e tabellen, den engelske så vel som den norske laber lesning. De bjynnte dårligt. Å akkurat når me trudde de ikkje konne ble verre så trøsta me oss me at Hull slo Ar*enal på emirates. Ei vega seinare va te å me den gleden vekke. Så kom Stoke. Eg seie ikkje meir...

Tenka seg te at dette va lage som donka et toppa Roma 5-0 i sesongoppkjøringå.

I tillegg så har Röslers menn toge vinterpause litt tiligt. De gjer de ikkje møje bere, men der e der nå jaffal iei trøst i at någen nye spelarar får prøva seg på tampen av ein allerede spolert sesong.

Men eg har som allti trunå...å heia på Spurs å Viking e ein valgt livsvei. Ein vei der skiltet "Fare for store emosjonelle svingningar å påkjenningar" står å blinke me store røde bokstavar rett itte du har valgt å kjøra inn på kanten av stube. Men då e de for seint. For dette e ein vei som ikkje kan snus på....elle ennå verre. Ein ønske ikkje eingong å snu på an. Og når ein så stirre avgrunnen midt i kvidaua, så innser an at dette e et valg for livet. Å de e et valg eg ville tatt igjen. Når som helst. For eg e øvebevist om at det går bra te slutt, også denne sesongen, sjøl om de e litt urovekkande at de kun e Southampton (øvelevelseslaget framfor någen (udenom kanskje konsvinger)), som har holdt seg i Premier League itte å ha tatt mindre enn tri poeng på dei 8 fysste. Men som sagt eg trur de går bra te slutt. Så...

Bare vent te neste år....

Audere Est Facere