tirsdag 24. mars 2009

Avreise:


Onsdag 25.03.09
ca 1630 frå Ryumsjøen Lufthavn


Destinasjon:

Rennesøy! Høg og fri

Ligg du dronning mellom øyar,

Som ei moder mellom møyar

I boknafjorden vid,

Stor og sterk mot fæle uver.

Traust og trygg i storm og strid

Huldrefager

Dragande ved sumarstid



Eg e der ikkje lenge. Men gler meg.

Me talast godtfolk!






mandag 23. mars 2009

Heldagsskolen

SV har tidligere i uken gått offisielt ut med sitt mål om å kvele all religiøs og alternativ tenkning. Det kan ikke akkurat sies å ha kommet overraskende, men jeg stusser likevel over at partiet ikke med det samme gikk for å forby tenkning overhodet. Eller i det minste kunne de ha kjempet for at det var ulovlig for flere enn 10 personer å samles i ett og samme rom uten statlig tilstedeværelse. Men neida, du skal fortsatt ha lov til å tenke i Norge også. Du skal bare ikke ha lov til å ytre det du tror på eller mener. Det kan jo tross alt føre til et tilbakeslag for et parti som sakte men sikkert arbeider seg oppover mot 99% valgdeltakelse og partioppslutning.

"Ulike mennesker, like muligheter" er kanskje et bra slagord, men "Mindre glasnost men perestrojka påtvunget alle" hadde likevel trolig vært mer korrekt.

Som et mottiltak mot dette sterke innslaget av kommunisme i et ellers noenlunde overkommelig samfunn så ble det idag lansert en ny tverrpolitisk nettaksjon. Aksjonen, med det klingende navnet "heldagsskolen.no" har som mål å være et talerør for de som er sterkest uenige i SV's kamp for å oppdra folkets barn.

Hvordan Helge Dagsland er tilknyttet aksjonen er usikkert, men i kraft av sin stilling har han garantert bedre påvirkningskraft på dagens unge enn Bård Vegard Solli, så dette kan bli bra.

søndag 15. mars 2009

Live e som et puslespel...


5 dagar i Oslo. Møta igjen folk ein har budd me og gått med i 4 år. Folk ein kjenner, og folk ein berre seier hei til. Alle er dei kjende fjes og fakter, om nokon betydde meir for ein enn andre. Finna ut at mange er att her. Men også at mange har reist. Trø opp gater og gå i dører som ein lenge ikkje har vore innom, andre dører som ein gjerne skulle ha vore innom forblir kanskje ubesøkte. Ein kan ikkje rekka alt.


Livet går vidare også der ein ikkje er, men samstundes kan ein merka at noko også har stått stille. Den same latteren. Den same gode tonen og drøsen over kaffikoppen. Åpenhet. Smil og glede over eit enkelt brettspel. Den same frustrasjonen over fotballar som ikkje går der ein ynskjar, den same gleden over dei som gjer det. Alt i saman ulike uttrykksformer for samspel som skjer oss menneskje imellom.

Livet er som et puslespel. Alle er me brikker i liva åt kvarandre. Kvar og ein er me ei senterbrikke. Som vårt livs puslespel er bygd opp om. Nokon brikker er meir fargerike enn andre.

Alle knytar til seg andre brikker og lagar eit mønster. Kanskje ein blome eller ein bukett. Eller kanskje ein måse, rastlaus som den er. Nokon brikker er bare himmel. Men endog himmelen har forskjellig nyanse. Og utan den blå brikka som er himmel vil kanskje ikkje dei andre brikkene synast. Utan den blå brikka som er himmel vil andre brikker kanskje ikkje lenger henga i lag.

For alle brikkene er ikkje ennå synlege. Dei dukkar opp etter kvart som livet går sin gang. Først når livet sluttar kan ein sjå seg tilbake. Sjå at alle brikkene er falt på riktig plass. Om enn ein ikkje forstår dei alle, og ennå mindre korleis dei havna akkurat der dei gjorde.

Alle brikker er med på å lage et puslespel som verden ikkje nokon gong får sjå makan til. Et unikt puslespel. Med andre ord: Et uendelig verdifullt puslespel som det einaste i sitt slag.

Liksom brikkene er også det ferdige puslespelet om mitt og ditt liv forskjellig. Det har forskjellige motiv. Medan nokon er lyse er andre mørke. Nokon har gode motiv, medan andre synes utan meining i det heile. Dei ferdige puslespela kan også hektas saman, som oftast etter tidsepokar for når dei vart lagde. Av og til, i forskjellige epokar dukkar motiv som liknar på kvarandre opp. Historien gjentar seg kanskje.

Når puslespela koblas saman til eit stort bilde kallas det for verdenshistorie.

Det perfekte puslespelet. Det lytefrie. Er det sentrale motivet som alle dei andre puslespela i verdshistoria må forholde seg til.

Av og til ser kanskje mønsteret merkelig ut. Både på kvart einskild puslespel, og på det samla motivet. Litt abstrakt kanskje. Men så kan ein kanskje sjå at det likevel er ei meining med det. Ein meisters hånd har lagt akkurat DEN brikka der. Kobla akkurat dei puslespela saman. For å forme historien om ditt og mitt liv.

Takk til deg som er ei "puslespelbrikke" i mitt liv. Eg greier diverre ikkje alltid sjå ditt bidrag i mitt liv, og eg takkar deg garantert alt for sjelden for at du er den du er. Guds brikke i verda, av uendelig verdi.

La oss vere Guds brikker til hjelp for kvarandre, og for menneskjer me treff på vår vei. Når puslespela er ferdigpusla, og kobla saman, så visar dei forhåpentligvis ei pil inn mot historiens sentrum....

mandag 9. mars 2009

Live e for tiå...

(nei eg lese ikkje bokå, men fant ikkje cover uten forfattarnamn)
-
And I must be
-
An Acrobat
-
To talk like this
-
And act like that
-
And You can dream
-
So Dream out loud
-------
And You can find
-------
Your own way out
-

torsdag 5. mars 2009

Det har i frå teologisk sentralt hold i vår kjære misjons(/kyrkje?)-organisasjon vorte ymta frampå at me menneskje har fått nedlagt i oss gener som styrer vårt forhold til ytre ting.
I dette eksempelet vart det dradd fram vårt forhold til snø. Og eg må sei at eg kunne ikkje sagt meg meir enig...Eller kunne eg det? For meg personleg er dette anti-snø-genet (ASG) akkurat som diverse funskjonar på nyare bilar (ESP,ABS, You name it...). Det koblar seg inn automatisk med ein gong deter antydning til noko anna enn bar vei.

Det var difor med stor heimlengsle eg la merke til denne og denne artikkelen i SA i dag...

Ute e de snø. Å glatt. Bler ikkje planta kål her på ei stonn...