torsdag 29. januar 2009

Snakk om å ver negative...

When You got the choice between grief and nothing....

You choose grief.

Cause You know You're alive when You're sad...

-Jim White-

fredag 16. januar 2009

Prisen for dagens dommaste går te...


Ein 48 (!) år gammal mopedist.

Frå Bergen.

Sjølsagt...

tirsdag 13. januar 2009

Fjostankar ei seine nått...

Klokkå e litt før tri, ei mørke januar nått. Ude så regne der honnar, å vinden gjer at de tromme sjeldent hardt på rudå. Innføre den nemnta rudå sidde ein stykk rogalending å prøve halda seg våken på store mengdar kaffi, samt diverse kjende å mindre kjende sangar an finne på YouTube (konne vore greit me ein mp3 spelar nå).

Någen rom lenger borte ligge x antall grunnar te å holda seg vågen. Et større antall liv har sitt dagens og nattens lys på Val i helgå, å någen av livå blei og blir korte. Men det e kun i våre auer, hadde ei døgnflua føge forbi så hadde u kanskje me misunnelse tenkt på det 2 døgn longa live te ein av dei der inne. Om et liv bler longt eller kort bler me andre ord relativt udifrå synsvinkel, jaffal i jordiske tankerekker. For oss mennesker så har likavel vår forventa livslengde lett for å fortona seg som alt...

I forhold te evigheten blir det ikkje livslengde så relativt likavel. Eit menneskeliv, ein grisunges liv, ei døgnfluas liv bler alle som ingenting. Å ein dag brått, ein dag me ikkje kjenne. Så komme enden på "ingenting", å me fortsette i Guds tidsregning, udanfor tiå slik som me kjenne na, i evighed.

Mennesket, født av en kvinne,
lever kort og fylles av uro.
Det spirer som blomsten – og visner,
det flykter som skyggen og blir ikke stående.
Men du holder våkent øye med mannen
og stevner ham for din domstol.
-Job 14-
Ka e ditt "alt"? Ka e ditt "ingenting"? Det må du uansett svara på framfor Guds domstol... Å det einaste som kan vippa vektskålå i din favør e tømmermannssønnen frå Nasaret... e han me DEG framfor domstolen når dagen du ikkje kjenne komme?
De handle jo tross alt om Livet...

fredag 2. januar 2009

Nytt år, blanke fargestifter...


Her sko der egentligt stått ein slags årskavalkade...
Eg hadde te å me bjynt godt på an...

Men itte å ha reist frå dette...

(trykk på bilde for større utgave)

Te dette....

...så tog humør å inspirasjon ein midlertidige vinterdvale...